Legemiddelskade for sent meldt – advokatansvar? (FinKN 2024-597)

Saksforhold

Klager fremsatte krav om erstatning under sin advokats ansvarsforsikring fordi en legemiddelskade ble meldt for sent, jf. den absolutte foreldelsesfristen på 20 år i produktansvarslovens (pal.) § 3-11. Klager hadde etter antibiotikabehandling fått bivirkninger i form av betennelse i tykktarmen og måtte fjerne tykktarmen. Klagers advokat meldte 3.9.21 krav om legemiddelskade til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), som behandlet kravet på vegne av Norsk Legemiddelforsikring AS (NLF). NPE avslo kravet 6.10.21 iht. nevnte foreldelsesfrist på 20 år. NPE realitetsbehandlet også kravet og konkluderte 8.12.21, etter innhenting av sakkyndig uttalelse, med at tykktarmbetennelsen skyldtes legemidlene, men at skaden skyldtes bivirkning som det i klagers situasjon var rimelig at hun selv bar følgene av, jf. pal. § 3-3 annet ledd bokstav d. Tingretten fastslo i dom 9.12.22 at kravet var foreldet iht. nevnte 20 års frist og NLF ble derfor frifunnet. Foretaket avviste 28.4.23 klagers krav under advokatens ansvarsforsikring fordi det mente at krav om erstatning for legemiddelskade ikke ville ført frem. Det la til grunn at det forelå et ansvarsgrunnlag, men fant det ikke sannsynliggjort noen årsakssammenheng mellom dette ansvaret og et økonomisk tap, dvs. at klager ikke ville vunnet frem med søksmålet mot NLF om kravet ikke hadde vært foreldet. Det viste bl.a. til at rådgivende lege hadde anslått varig skadebetinget medisinsk invaliditet (VMI) til 5 %. Klager var uenig og hevdet det ikke var rimelig at hun skulle tåle bivirkningene hun hadde fått av antibiotikabehandlingen. Hun viste også til at en sakkyndig hadde fastsatt VMI til 15 %. Nemnda kom til at det ikke var fremlagt dokumentasjon som i tilstrekkelig grad tilsa at tingretten ville kommet til et annet resultat enn NPE/NLF om kravet ikke ble ansett som foreldet.