Livsforsikring - psykiske lidelser – rettslig handleevne – avtaleinngåelse – opplysningsplikt – daværende fal. §§ 11-3 og 12-7.

Saken gjaldt en livsforsikring tegnet i 2002 av en person som senere ble uføretrygdet på grunn av psykiatrisk lidelse. Forsikrede krevde i 2023 tilbakebetaling av alle innbetalte premier, med den begrunnelse at han på grunn av psykisk sykdom ikke hadde vært i stand til å forstå avtaleinngåelsen, og at selskapet ikke hadde informert tilstrekkelig om årlige premieøkninger ved fornyelse. Selskapet hadde i sin tid fått bekreftet fra forsikredes lege at han var uføretrygdet grunnet psykiatrisk lidelse med tidligere innleggelser, og hadde løpende sendt brev om premieøkninger. Spørsmålet for nemnda var om forsikrede hadde rettslig handleevne ved avtaleinngåelsen, og om selskapet hadde opptrådt erstatningsbetingende ved ikke å informere tilstrekkelig ved fornyelser. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at avtalen var ugyldig som følge av forsikredes sinnslidelse, og heller ikke at han i avtaleperioden var ute av stand til å håndtere egen økonomi. Det forelå derfor ikke grunnlag for erstatningskrav, og selskapet fikk medhold. Saken viser at det skal mye til for å kjenne en avtale ugyldig i ettertid på grunn av manglende handleevne, og at dokumentert kommunikasjon om vilkårsendringer kan være avgjørende bevis for selskapet.