Fall – brudd – forverring – etteroppgjør – standardforskriften § 5-1. (FinKN 2021-595)

Saken gjaldt en håndverker som falt ned fra en stige og brakk hælbenet. I 2015 aksepterte han et tilbud fra forsikringsselskapet på 450 000 kroner som fullt og endelig oppgjør, basert på en medisinsk invaliditetsgrad på 12 prosent. Fem år senere, i 2020, krevde han ytterligere utbetaling fordi han mente skaden eller arbeidsevnen hans var forverret. Selskapet avslo kravet og mente det ikke forelå noen ny eller forverret tilstand utover det som allerede var kjent da oppgjøret ble inngått. Nemnda vurderte om vilkårene for gjenopptak av saken etter standardforskriften var oppfylt. Et sentralt poeng var at forsikrede ikke la fram spesialisterklæring eller annen oppdatert medisinsk dokumentasjon som viste utviklingen etter avtaleinngåelsen, og heller ikke forklarte hvorfor han ikke lenger var i arbeid. Uten slik dokumentasjon kunne ikke nemnda konkludere med at det forelå en reell forverring som ga grunnlag for nytt oppgjør. Selskapet fikk derfor medhold. Saken illustrerer at når man har inngått et endelig oppgjør, må man senere kunne dokumentere godt at det har skjedd en faktisk forverring dersom man vil kreve mer erstatning. Generelle påstander uten oppdatert legeerklæring er ikke tilstrekkelig. Det er viktig å sikre god medisinsk dokumentasjon løpende dersom man mistenker at en skade kan utvikle seg negativt over tid.