Erstatningsoppgjør – korrekt å utbetale oppgjøret til forsikringstaker? (FinKN 2026-811)

Saksforhold

Sikrede og samboer A eide en bolig forsikret i foretaket med A som forsikringstaker. De meldte skade på boligen påført 20.6.24. Sikrede oppga at A hadde ramponert store deler av huset da hun fikk «blackout» og var i en sinntilstand der hun ikke forstod hva hun gjorde. Foretaket engasjerte firma R og firma M som foretok befaringer og utarbeidet skaderapporter. Det fulgte av rapporten fra firma M at deler av skadene var kosmetiske. Foretaket fikk utarbeidet en kontantkalkyle for skadene som ikke var vurdert som kosmetiske, og la den til grunn for sitt skadeoppgjør. Sikrede hevdet skadene ikke skulle vurderes etter vilkårspkt. 2.6, som hadde unntak for bl.a. kosmetiske skader, men at de skulle dekkes under pkt. 2.5 om skadeverk. Uansett mente sikrede at skadenes totale omfang gjorde det unaturlig å karakterisere dem som kosmetiske. Basert på skaderapporten til M fastholdt foretaket at store deler av skadene var kosmetiske, og det avviste at pkt. 2.5 om skadeverk kom til anvendelse siden A ikke hadde vist noe fortsett. Sikrede hevdet ellers at foretaket, som hadde utbetalte erstatning for innbo til A, måtte utbetale dette til sikrede fordi han hadde informert allerede tidlig i juli 2024 om at A hadde flyttet ut 1.7.24, at han hadde overtatt boligen, og at oppgjøret skulle utbetales til hans konto. Foretaket avviste at A, som sto som forsikringstaker, ikke var berettiget til utbetalingen, og bemerket at et rettsforlik med avklaring knyttet til fordeling av eiendeler etter samlivsbruddet først forelå i januar 2025. Foretaket avviste også krav fra sikrede om refusjon av evt. premie for forsikringer knyttet til en bil og personforsikring tilhørende A, idet dette utgjorde et privatrettslig forhold som falt utenfor forsikringsforholdet. Nemnda kom til at foretakets erstatningsoppgjør var korrekt. Skadene ble ikke ansett som dekningsmessig skadeverk, de øvrige avviste skadene falt inn under unntaket for kosmetiske skader. Nemnda kom videre til at foretaket hadde rett til å utbetale erstatning til A på grunnlag av de opplysningene det hadde mottatt. Nemnda fant heller ikke grunnlag for krav om refusjon av forsikringspremie eller for å pålegge foretaket å gjennomføre styrt utbedring, eller utbetale større kontanterstatning.