Hopp til innhold
forsikring.ai
Meny

Vannkopper – sengeleie – tapt ferie – antall dager - beregning.

Avgjørelsesdato: Saksnummer: 2026-345Medhold til selskapet
Selskap
Fremtind
Tema
Reiseforsikring
Beløp i tvisten
1 600 kr
Stikkord
tapt ferie · sykdom på reise · erstatningsberegning · vannkopper · dagsats

Hva saken handlet om

Saken gjaldt en familie på ferie i utlandet der sønnen ble syk med vannkopper og måtte holde seg innendørs store deler av oppholdet. Forsikringsselskapet utbetalte erstatning for tapt ferie for åtte ubenyttede reisedager, beregnet ut fra faktiske reisekostnader per døgn og totalt antall planlagte feriedager. Forsikrede mente det skulle beregnes med den øvre maksimalsatsen på 1600 kroner per døgn, som var høyere enn de faktiske kostnadene familien hadde hatt. Nemnda bemerket at erstatning for tapt ferie skal beregnes ut fra de faktiske kostnadene ved reisen, men begrenset oppad til en fastsatt maksimalsats per døgn. Siden de faktiske kostnadene i denne saken lå under maksimalsatsen, hadde forsikrede ikke krav på høyere utbetaling enn det som allerede var gitt. Foretaket fikk medhold. Saken illustrerer at maksimalsatsen i reiseforsikringsvilkår er en øvre grense, ikke en garantert sats, og at forsikrede kun har krav på å få dekket sine reelle utgifter innenfor denne grensen ved avbrutt eller ødelagt ferie.

Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.

Nemndas sammendrag

Saksforhold

Forsikrede dro på familieferie i utlandet 24.6.25-4.7.25. Forsikredes sønn ble syk kvelden 24.6.25. De dro til legen 25.6.25 og sønnen fikk påvist vannkopper. Av dokumentasjonen fra legebesøket fremgår det at sønnen måtte holde seg hjemme. Forsikredes sønn var syk til 2.7.24. Foretaket utbetalte erstatning for tapt ferie for forsikrede og forsikredes sønn, for 8 ubenyttede reisedager. I beregningen la foretaket til grunn reisekostnadene per døgn per sikret for totalt 11 planlagte feriedager. Forsikrede krevde dekning for 11 dager med en sats på kr 1600 pr døgn, som var maks satsen iht. vilkårene og høyere enn de faktiske utgiftene. Saken reiste spørsmål om forsikrede har krav på ytterligere utbetaling av erstatning for tapt ferie. Nemnda bemerket at erstatning for tapt ferie beregnes på bakgrunn av de faktiske kostnadene, men med et øvre tap pr døgn. Ettersom de faktiske kostnadene var lavere enn den øvre grensen, hadde forsikrede ikke krav på ytterligere utbetaling. Nemnda ga foretaket medhold.

Kilde

Flere saker om samme tema