Uføredekning – forsikringstilfellet – varig – aldersnedtrapping – vmi – renter – lidt tap - fal. § 18-4.
- Selskap
- If
- Tema
- Uføreforsikring
- Lovhenvisninger
- fal. § 18-4
- Stikkord
- uføreerstatning · menerstatning · forsikringstilfelle · aldersnedtrapping · inntektstap
Hva saken handlet om
Saken gjaldt beregning av erstatning under en uføredekning og menerstatningsdekning gjennom arbeidsgivers forsikring. Forsikrede fikk innvilget 100 prosent uføretrygd fra Nav, og foretaket la dette vedtakstidspunktet til grunn som forsikringstilfelle ved beregning av grunnerstatningen. For menerstatningen ble beregningen gjort med utgangspunkt i tidspunktet for foretakets egen innvilgelse av erstatningen, fremfor et tidligere tidspunkt for legeerklæringen, fordi dette ga forsikrede et mer gunstig resultat. Forsikrede var uenig i beregningsmåten og krevde i tillegg dekning for sitt faktiske, individuelle inntektstap samt ytterligere renter. Nemnda vurderte både tidspunktet for forsikringstilfellets inntreden og spørsmålet om dekning for inntektstap. Konklusjonen var at forsikrede ikke hadde krav på ytterligere utbetaling for uførheten, at foretaket hadde lagt riktig tidspunkt til grunn for menerstatningsberegningen, og at forsikringsavtalen ikke ga grunnlag for å kreve erstatning for det konkrete inntektstapet utover det som allerede var beregnet. Det forelå heller ikke grunnlag for ytterligere rentekrav. Saken viser at slike kollektive forsikringsordninger ofte gir standardiserte erstatninger basert på uføregrad og alder, ikke individuelt beregnet tap.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede var omfattet av arbeidsgivers dekninger for bl.a. uførhet og menerstatning, da hun fikk innvilget 100 % uføretrygd. Foretaket utbetalte grunnerstatning basert på 100 % uføregrad, og la til grunn tidspunktet for Navs uførevedtak som forsikringstilfelle. Erstatningssummen ble beregnet med utgangspunkt i grunnbeløp og alder på tidspunktet for forsikringstilfellets inntreden. Foretaket innhentet deretter erklæring fra fastlegen, og det ble utbetalt menerstatning med aldersfradrag. Beregningen ble gjort med utgangspunkt i datoen for foretakets innvilgelse av erstatningen, og ikke tidspunktet for legeerklæringen, idet dette var mer gunstig for forsikrede. Forsikrede bestred erstatningsberegningen, og krevde også dekket sitt faktiske inntektstap. Saken reiste spørsmål om beregning av erstatningen, herunder når forsikringstilfellet inntraff og om hun har krav på dekning for tapt inntekt. Nemnda bemerket at forsikrede ikke hadde krav på ytterligere utbetaling for sin uførhet, samt at foretaket hadde lagt riktig tidspunkt for beregning av ménerstatning til grunn. Nemnda la videre til grunn at avtalen ikke ga rett på erstatning for det individuelle inntektstapet. Forsikrede hadde heller ikke krav på ytterligere renter. Nemnda ga foretaket medhold.
Kilde
Flere saker om samme tema
Uføredekning– søknad om økt forsikringssum – uriktige opplysninger – svik – GU- oppsigelse – fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3.
opplysningsplikt · svik · grov uaktsomhet · oppsigelse · forsikringssum
Tegning – uriktige opplysninger – grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse – fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4 og 13-13.
opplysningsplikt · grov uaktsomhet · avkortning · oppsigelse · tegning
Uføreforsikring – foreldelse – nødvendig kunnskap – tilleggsfrist – fal. § 18-6 (2) – fl. § 10 nr. 1.
foreldelse · tilleggsfrist · uføreforsikring · kunnskapskrav
Kreft –minst 50 % vmi i 2 år – død – tap i fremtidig erverv.
menerstatning · varig medisinsk invaliditet · kreft · personalforsikring · tap i fremtidig erverv
Sykeavbrudd – tidligere godartet svulst – reservasjon – ondartet svulst – årsakssammenheng – fal. § 13-5.
sykeavbrudd · reservasjon · årsakssammenheng · svulst · medisinsk vurdering