Montør - hopp – båt til kai – hofteskade – arbeidsulykke – yfl. § 11 første ledd.

Saken gjaldt en montør som skadet hoften på jobb i 2018 i forbindelse med en hendelse ved en landgang mellom en båt og en kai. Ifølge de første, tidsnære opplysningene fra arbeidsgiver hadde forsikrede hoppet fra landgangen til kaien fordi han ikke skulle bli med i båten, og landgangen traff bena hans slik at han landet på hoften. I en senere forklaring beskrev forsikrede det annerledes, som at han mistet fotfestet da han skulle ta sats. Forsikringsforetaket avslo kravet fordi hendelsen ikke ble ansett som en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven. Nemnda la avgjørende vekt på de tidsnære opplysningene fremfor den senere forklaringen, og kom til at forsikrede frivillig hadde hoppet fra båten, og at det ikke var uventet for ham at landgangen var på vei opp idet han hoppet. Fordi hoppet var en frivillig handling og ikke skyldtes en uforutsett ytre begivenhet, fant nemnda at verken det markerte eller det avdempede ulykkesbegrepet var oppfylt. Saken viser hvor stor betydning de første forklaringene som gis rett etter en hendelse har for vurderingen, og at en etterfølgende endret forklaring sjelden tillegges like stor vekt.