Hopp til innhold
forsikring.ai
Meny

Brann i lagerbygning – brukt til utleie – fal. §§ 4-2, jf. 4-1 og 8-5.

Avgjørelsesdato: Saksnummer: 2025-853Medhold til forbruker
Selskap
Eir Forsäkring AB
Tema
Husforsikring
Lovhenvisninger
FAL § 4-2, FAL § 4-1, FAL § 8-5
Stikkord
brann · opplysningsplikt · utleie · tvangssalg · klagefrist

Hva saken handlet om

Saken gjaldt en brann i en lagerbygning som var forsikret gjennom sikredes villaforsikring. Selskapet avslo utbetaling og avkortet erstatningen fullt ut med henvisning til at sikrede hadde brutt opplysningsplikten ved avtaleinngåelsen, blant annet fordi bygningen ble benyttet til utleie og var kjøpt på tvangssalg. Selskapet anførte også at klagen til nemnda var fremsatt for sent fordi den opprinnelig var rettet mot selskapets oppgjørsforetak.

Nemnda kom først til at klagefristen var overholdt, siden oppgjørsforetaket måtte identifiseres med selskapet selv. Videre kom nemnda til at selskapet ikke kunne påberope seg at bygningen var uforsikret fordi utleie ikke fremgikk av forsikringsbeviset, ettersom en slik klausul stred mot de ufravikelige reglene om opplysningsplikt i forsikringsavtaleloven. Nemnda fant heller ikke at sikrede hadde brutt sin opplysningsplikt om leieforholdet eller om at bygningen var kjøpt ved tvangssalg.

Nemnda ga dermed sikrede medhold.

Lærdommen for forbrukere er at forsikringsselskaper ikke fritt kan innføre begrensninger i dekningen gjennom klausuler som strider mot lovens ufravikelige regler om opplysningsplikt, og at det stilles krav til hva som faktisk må opplyses om ved tegning for at et avslag skal være gyldig.

Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.

Nemndas sammendrag

Saksforhold

Det oppsto brann i sikredes lagerbygning. Bygningen var omfattet av sikredes villaforsikring. Foretaket avslo utbetaling under forsikringen med henvisning til at sikrede hadde brutt sin opplysningsplikt ved inngåelsen av avtalen. Foretaket viste til at bygningen ble benyttet til utleie, og at den var kjøpt på tvangssalg, og mente dette var relevante risikoforhold som skulle vært opplyst om. På dette grunnlaget ble erstatningen avkortet i sin helhet. Foretaket anførte i tillegg at klagen var fremsatt for sent, jf. fal. § 8-5, ettersom sikrede i klagen til Finansklagenemnda hadde rettet klagen mot foretakets oppgjørsforetak. Sikrede bestred avslaget og anførte at bygningen ikke var utleid i forsikringsvilkårenes forstand, og at det ikke forelå noen brudd på opplysningsplikten. Sikrede anførte videre at kjøp ved tvangssalg ikke innebar en økt risiko og derfor ikke var relevant for opplysningsplikten. Sikrede bestred videre at klagefristen var oversittet. Nemnda kom til at klagefristen var overholdt, og viste til at oppgjørsforetaket måtte identifiseres med foretaket. Nemnda kom videre til at foretaket ikke kunne påberope at bygningen var uforsikret fordi det ikke fremgikk av forsikringsbeviset at den ble brukt til utleie, og viste til at denne klausulen var i strid med de preseptoriske reglene i fal. § 4-1 flg. Nemnda kom også til at sikrede ikke hadde brutt den aktive opplysningsplikten vedrørende leieforholdet eller at bygningen ble kjøpt ved tvangssalg.

Kilde

Flere saker om samme tema