Fall – fot – vmi – menerstatning – invaliditetstabell – utredningsplikt- avvist. (FinKN 2025-721)

Saken gjaldt krav om menerstatning etter en fotskade som forsikrede ble operert for. Det sentrale spørsmålet var hvor stor varig medisinsk invaliditet (vmi) skaden hadde medført, siden menerstatning etter yrkesskadeforsikringsloven forutsetter en vmi på minst 15 prosent. Ulike leger kom til svært forskjellige vurderinger, fra 5 til 19 prosent, og rådgivende lege endret sin vurdering flere ganger. Foretaket la til grunn den laveste vurderingen og avslo kravet om menerstatning, men ga skjønnsmessig erstatning. Forsikrede mente vmi var høyere og at kravet til menerstatning dermed var oppfylt. Nemnda tok ikke stilling til hvem som hadde rett, men avviste saken fordi den reiste vanskelige medisinske spørsmål som ikke egnet seg for en rent skriftlig behandling. Nemnda uttalte også at foretaket ikke hadde plikt til å innhente ytterligere spesialisterklæring før avslaget ble gitt. Saken illustrerer at nemnda har en praktisk begrensning når det gjelder å avgjøre tvister som krever omfattende medisinsk sakkyndighet, og at slike saker i stedet kan måtte bringes inn for domstolene der bevis kan føres muntlig. For forsikringstakere viser saken at store sprik i medisinske vurderinger kan gjøre det vanskelig å få en rask avklaring gjennom klageordningen.