Covid-19 – utmattelse – alvorlige komplikasjoner – årsakssammenheng – yfl. § 11 første ledd bokstav b, jf. ftrl. § 13-4, jf. yrkessykdomsforskriften § 1 bokstav H) nr. 2 bokstav l).

Saksforhold

Forsikrede ble i juni 2020 smittet med covid-19 på jobb. I forkant av infeksjonen var forsikrede svært aktiv, og jobbet regelmessig utover 100 % stilling. I etterkant av infeksjonen fikk han problemer med bl.a. utmattelse, og måtte som følge av dette redusere både arbeidstid og fysisk aktivitet. Foretaket avslo krav om mènerstatning, med henvisning til at det ikke var sannsynliggjort covid-19 med alvorlige komplikasjoner, samt at det manglet årsakssammenheng mellom infeksjonen og forsikredes senere varige plager. Saken reiste spørsmål om det forelå en yrkessykdom. I så tilfelle var det spørsmål om det var årsakssammenheng mellom yrkessykdommen og forsikredes helseplager og økonomiske tap. Nemnda viste til tidligere avgjørelser i tilsvarende saker og bemerket at den ved vurderingen av årsakssammenheng var avhengig av en sakkyndig vurdering som kunne belyse årsakssammenhengen i det konkrete tilfellet. Ettersom det ikke var fremlagt noen sakkyndig vurdering som konkluderte med årsakssammenheng hadde forsikrede ikke oppfylt sin bevisbyrde. Nemnda viste også til at manglende tidsnære notater som kunne belyse hvilke symptomer forsikrede hadde, tilsa at saken uansett krevde muntlig bevisføring og at saken derfor ikke var egnet for skriftlig behandling. Nemnda ga foretaket medhold.