Krav om erstatning for husleietap etter vannskade – faktisk eller normal reparasjonstid?

Saken gjaldt en vannskade i et bolighus, der partene var uenige om hvor lenge forsikringsselskapet skulle dekke husleietap mens skaden ble utbedret. Skadesaneringsfirmaet som selskapet hadde engasjert, fant at det var nødvendig med enkelte forbedringer i huset som ikke var dekket av forsikringen, før selve skaden kunne utbedres. Selskapet tilbød derfor et kontantoppgjør kort tid etter skaden, men sikrede aksepterte ikke tilbudet og ønsket heller ikke å gjennomføre de anbefalte forbedringene. Utbedringen av skaden fant først sted nesten et år senere. Etter at sikrede gikk bort, fortsatte hans etterlatte dialogen med selskapet og krevde erstatning for ti måneders tapt husleie, med leiekontrakter som dokumentasjon. Selskapet mente kun to måneders leietap skulle dekkes, basert på hva som var normal reparasjonstid for en slik skade. Nemnda var enig med selskapet og la vekt på at forsinkelsen i hovedsak skyldtes diskusjonen om de ikke-dekningsmessige forbedringene, noe som lå innenfor sikredes egen kontroll. Saken illustrerer at erstatning for følgeskader som husleietap normalt beregnes ut fra hva som er en normal og forsvarlig reparasjonstid, ikke nødvendigvis den faktiske tiden det tar.