Eske i hode - post commotio syndrom – spesialisterklæring - advokatkostnader. (FinKN 2024-189)

Saken gjaldt en arbeidsulykke der forsikrede fikk en eske i hodet og senere fikk plager som ble beskrevet som post commotio syndrom. Forsikringsselskapets rådgivende lege mente det ikke var årsakssammenheng mellom hendelsen og de senere plagene, og selskapet avslo derfor krav om erstatning. Selskapet dekket likevel deler av forsikredes advokatutgifter. Forsikrede krevde at selskapet skulle innhente en spesialisterklæring for å klarlegge årsaksforholdet bedre, og mente også at flere advokatutgifter skulle dekkes. Nemnda tok utgangspunkt i at det er forsikrede som har bevisbyrden for å vise at det foreligger en adekvat årsakssammenheng mellom skadehendelsen og plagene. Siden dette ikke var sannsynliggjort, fant nemnda ikke grunnlag for å pålegge selskapet å innhente ytterligere spesialisterklæring. Når det gjaldt spørsmålet om videre dekning av advokatutgifter, kom nemnda til at dette var et utmålingsspørsmål som ikke hørte inn under nemndas behandling, siden selskapet allerede hadde dekket noe av utgiftene. Selskapet fikk medhold. Saken viser at det er den forsikrede selv som må dokumentere sammenheng mellom skade og plager, og at nemnda ikke automatisk pålegger selskaper å innhente ytterligere medisinsk dokumentasjon uten at det foreligger et rimelig grunnlag for dette.