Fingerskade – kun tap i fremtidig hjemmearbeidsevne – standardforskriften - yfl. § 13.
- Selskap
- W.R. Berkley Insurance Nordic NUF
- Lovhenvisninger
- yfl. § 13
- Stikkord
- fingerskade · hjemmearbeidsevne · standardforskriften · uføregrad · grunnerstatning
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en person som skadet tommel og pekefinger på en sag på jobb, med en medisinsk invaliditetsgrad på 16 prosent. Forsikringsselskapet betalte både menerstatning og erstatning for allerede lidt tap i hjemmearbeidsevne. Fordi forsikrede skulle omskoleres, var partene enige om at han ikke ville få noe fremtidig tap i inntektsevnen, men selskapet bestred ikke at han ville ha et fremtidig tap i hjemmearbeidsevnen. Spørsmålet for nemnda var om et slikt fremtidig tap i hjemmearbeidsevne alene kunne gi grunnlag for grunnerstatning etter standardforskriften. Nemnda kom til at standardforskriften forutsetter et faktisk inntektstap for at grunnerstatning skal kunne gis, og at forskriften bevisst er utformet slik at noen vil få mindre og andre mer enn sitt reelle tap, som en forenkling. Å gi erstatning basert kun på tap i hjemmearbeidsevne ville kreve en individuell vurdering som strider mot forskriftens forenklingsformål. Forsikrede fikk derfor ikke medhold. Saken viser at yrkesskadeerstatning etter standardforskriften er knyttet til inntektstap, og at tap som kun gjelder evnen til å utføre arbeid i hjemmet ikke alene gir grunnlag for slik erstatning.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede skadet seg på en sag på jobb og fikk skader i tommel og pekefinger tilsvarende en vmi på 16 %. Foretaket betalte både menerstatning og erstatning for lidt tap i hjemmearbeidsevnen. Ettersom forsikrede skulle omskoleres, var partene enige om at han ikke ville få et tap i fremtidig inntektsevne. Av den grunn avslo foretaket forsikredes krav om erstatning for fremtidig tap i hjemmearbeidsevnen. Foretaket bestred likevel ikke at forsikrede faktisk ville ha et slikt tap. Saken reiste spørsmål om forsikredes tap i hjemmearbeidsevnen kunne tas hensyn til ved fastsettelsen av hans uføregrad, slik at han hadde krav på grunnerstatning etter standardforskriften. Etter nemndas vurdering forutsatte standardforskriften at forsikrede måtte ha hatt et faktisk inntektstap for at han skulle få en grunnerstatning etter forskriften. Standardforskriften var bevisst utformet slik at noen forsikrede ville underkompenseres, mens andre ville overkompenseres. Nemnda bemerket videre at det å gi forsikrede en grunnerstatning der han eller hun kun har et tap i hjemmearbeidsevnen, innebære en individuell utmåling, som strider mot standardforskriftens forenklingsformål. Forsikrede hadde derfor i denne saken ikke krav på erstatning for tap i fremtidig hjemmearbeidsevne. Foretaket ble gitt medhold.
Kilde
Flere saker om samme tema
Fall – skulderskade – degenerative forandringer – årsakssammenheng – økonomisk tap – yfl. § 11.
årsakssammenheng · skulderskade · degenerative forandringer · økonomisk tap · fall
Hodetraume – post commotio – skadeevne – årsakssammenheng.
hodetraume · årsakssammenheng · skadeevne · post commotio · sykdomshistorikk
Inntektstap – erstatningsutmåling - avvist - vedtekter pkt. 4.1 bokstav d.
inntektstap · yrkessykdom · avvisning · bevisføring · erstatningsutmåling
Klatring i leider – skade i hånd/arm – arbeidsulykke – yfl. § 11 bokstav a og c.
arbeidsulykke · yrkesskade · ulykkesbegrep · skadelig arbeidsprosess
Rett til renter – menerstatning – veiledningsplikt – yrkesskadeforskriften – fal. § 18-4.
menerstatning · renter · veiledningsplikt · yrkesskadeforskriften