Ujevnt stillas – kneskade – arbeidsulykke – minnelig løsning - etteroppgjør/revisjon - yfl. § 11 første ledd bokstav a og c, avtl. § 36, standardforskriften § 5-1.

Saken gjaldt en mann som skadet kneet da han tråkket ned på en ujevnhet i et stillas. Foretaket hadde opprinnelig tatt forbehold om ansvarsgrunnlaget under både ulykkesforsikringen og yrkesskadeforsikringen, men det ble likevel inngått en samlet minnelig løsning for begge forsikringene. Senere krevde forsikrede saken gjenopptatt fordi han mente skaden var forverret og at ervervsevnen var betydelig redusert sammenlignet med da avtalen ble inngått. Spørsmålet for nemnda var om det forelå en arbeidsulykke, og dersom så var tilfelle, om vilkårene for etteroppgjør var oppfylt. Nemnda kom til at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort at hendelsen var en arbeidsulykke, verken etter det markerte eller det avdempede ulykkesbegrepet, og at skaden heller ikke skyldtes en skadelig arbeidsprosess. Foretaket fikk dermed medhold. Saken illustrerer at selv etter en tidligere minnelig løsning kan krav om etteroppgjør avvises dersom det grunnleggende vilkåret om en arbeidsulykke ikke er oppfylt.