Hopp til innhold
forsikring.ai
Meny

Epilepsianfall på togperrong – reise mellom arbeidssteder- yfl. §§ 10 og 11 (1) a) – HTA.

Avgjørelsesdato: Saksnummer: 2023-403Medhold til selskapet
Selskap
Statens pensjonskasse
Tema
Yrkesskadeforsikring
Lovhenvisninger
yfl. § 10, yfl. § 11 (1) a
Stikkord
arbeidsulykke · epilepsi · reisetid · arbeidstid · yrkesskade

Hva saken handlet om

Saken gjaldt en person som falt på en togperrong etter et epilepsianfall mens hun var på vei hjem fra møter på arbeidsgivers kontor på et annet sted enn hennes faste arbeidssted. Spørsmålet var om hendelsen kunne anses som en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven, noe som forutsetter at skaden skjedde mens hun var i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Arbeidsgiver opplyste at reisetiden ble brukt til forberedelser og etterarbeid, og at hun sto til arbeidsgivers disposisjon under reisen. Nemnda vurderte de relevante rettskildene og kom likevel til at hun ikke var i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden da fallet skjedde. Nemnda vurderte også om hendelsen kunne regnes som arbeidsulykke etter det markerte eller det avdempede ulykkesbegrepet, men kom til at ingen av disse vilkårene var oppfylt. Selskapet fikk dermed medhold i at det ikke forelå en dekningsmessig arbeidsulykke. Saken viser at reisetid mellom arbeidssteder ikke automatisk regnes som arbeidstid i yrkesskadesammenheng, selv om arbeidstakeren i praksis er tilgjengelig for arbeidsgiver. For arbeidstakere er det viktig å være klar over at grensen for hva som regnes som arbeidsulykke kan være snevrere enn man skulle tro, særlig ved reiser mellom ulike arbeidssteder.

Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.

Nemndas sammendrag

Saksforhold

Forsikrede falt på en togperrong i Z. klokken 15:20. Fallet skyldtes et epilepsianfall. På skadedagen hadde forsikrede vært i møter hele dagen på arbeidsgivers kontor i Z. Hun hadde imidlertid fast arbeidssted i X. og hadde dratt direkte til Z. med toget på morgenen fra hennes hjemsted i Y. På falltidspunktet skulle forsikrede ta toget tilbake til sitt hjemsted. Reisen tilbake til hjemstedet tok i overkant av én time. Forsikredes arbeidsgiver opplyste at reisetid benyttes til forberedelser/etterarbeid i forbindelse med arbeidsoppgaver og at forsikrede stod til arbeidsgivers disposisjon under reisen. Saken reiste spørsmål om forsikrede var "i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden" og om hun i så fall var utsatt for en arbeidsulykke. Etter en samlet vurdering av de ulike rettskildene konkluderte nemnda med at forsikrede ikke var "i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden" på hendelsestidspunktet. Nemnda bemerket også hendelsen ikke kunne anses som en arbeidsulykke verken etter det markerte eller det avdempede ulykkesbegrepet. Foretaket ble gitt medhold.

Kilde

Flere saker om samme tema