Truffet i haken av et barn – skadeevne – hjernerystelse - post commotio syndrom – årsakssammenheng.

Saksforhold

Forsikrede jobbet i barnehage, da et barn reiste seg brått opp og traff haken hennes. Samme dag oppsøkte forsikrede legevakta. Undersøkelsen på legevakta påviste minimal hodeskade, uten at dette ble nærmere presisert. Forsikrede krevde erstatning og anførte at hendelsen hadde medført langvarig hjernerystelse, kronisk migrene, problemer med nakken, kjeveleddet, tinnitus, lydoverfølsomhet, angst mv. Foretakets rådgivende lege mente at skadeevnen var beskjeden og at symptomutviklingen i tiden etter hendelsen ikke var forenlig med en biologisk skademodell. Saken reiste spørsmål om det var sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen og forsikredes anførte plager, herunder post commotio syndrom. Nemnda bemerket at saken måtte vurderes i lys av den tidsnære dokumentasjonen og fant det ikke sannsynliggjort at hendelsen hadde rystet hjernen i særlig stor grad. Nemnda bemerket videre at forsikredes sykdomsbilde etter hendelsen syntes å ha forverret seg ved at det tilkom nye og flere plager, noe som ikke samsvarte med en skadebiologisk forklaringsmodell. Det forelå ingen spesialisterklæring i saken. Forsikrede hadde ikke sannsynliggjort en årsakssammenheng mellom hendelsen og plagene, og foretaket ble gitt medhold.