Uførerente- symptomklausul – karenstid 3/12 mnd. – ME-diagnose - fal. § 13-5 (2).
- Selskap
- If
- Tema
- Uføreforsikring
- Lovhenvisninger
- FAL § 13-5 (2)
- Stikkord
- symptomklausul · karenstid · ME · uførerente · sannsynliggjøring
Hva saken handlet om
Forsikrede tegnet i januar 2016 en uførerentedekning som inneholdt symptomklausuler med karenstid på henholdsvis tre og tolv måneder. Samme måned oppsøkte han lege og ble sykmeldt på grunn av senebetennelse og utmattelse. Han fremmet senere krav om uføreytelser knyttet til knesmerter, utbrenthet og senebetennelse, men fikk etter hvert diagnosen ME. Selskapet avslo kravet med henvisning til symptomklausulen, og mente at plagene forsikrede hadde i januar 2016, da forsikringen ble tegnet, i realiteten var tidlige symptomer på den senere ME-diagnosen. Spørsmålet for nemnda var om selskapet kunne avslå kravet med grunnlag i denne klausulen. Nemnda kom til at selskapet hadde sannsynliggjort en sammenheng mellom plagene ved tegningstidspunktet og den senere diagnosen, og at symptomklausulen dermed kunne påberopes. Selskapet fikk medhold. Saken illustrerer at symptomklausuler kan gi selskapet rett til å avslå krav dersom det kan sannsynliggjøres at symptomer forsikrede hadde før eller kort tid etter tegning, faktisk var tidlige tegn på en sykdom som senere blir diagnostisert, selv om diagnosen ikke var kjent på tegningstidspunktet.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede tegnet i januar 2016 en uførerentedekning med symptomklausuler på henholdsvis 3 og 12 måneder. Han oppsøkte lege og ble sykemeldt samme måned grunnet senebetennelse/utmattelse. Forsikrede fremmet krav om uføreytelser som følge av knesmerter, utbrenthet og senebetennelse. Selskapet avslo kravet, da forsikredes plager i januar 2016 måtte anses som symptomer på senere ME-diagnose. Saken reiste spørsmål om selskapet kunne avslå krav om uføreytelser med henvisning til avtalens symptomklausul. Etter nemndas vurdering hadde selskapet sannsynliggjort at forsikredes plager i januar 2016 måtte anses som symptomer på den senere ME diagnosen. Selskapet kunne da avslå fremsatt erstatningskrav med grunnlag i symptomklausulen. Selskapet ble gitt medhold.
Kilde
Flere saker om samme tema
Uføredekning– søknad om økt forsikringssum – uriktige opplysninger – svik – GU- oppsigelse – fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3.
opplysningsplikt · svik · grov uaktsomhet · oppsigelse · forsikringssum
Tegning – uriktige opplysninger – grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse – fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4 og 13-13.
opplysningsplikt · grov uaktsomhet · avkortning · oppsigelse · tegning
Uføreforsikring – foreldelse – nødvendig kunnskap – tilleggsfrist – fal. § 18-6 (2) – fl. § 10 nr. 1.
foreldelse · tilleggsfrist · uføreforsikring · kunnskapskrav
Kreft –minst 50 % vmi i 2 år – død – tap i fremtidig erverv.
menerstatning · varig medisinsk invaliditet · kreft · personalforsikring · tap i fremtidig erverv
Sykeavbrudd – tidligere godartet svulst – reservasjon – ondartet svulst – årsakssammenheng – fal. § 13-5.
sykeavbrudd · reservasjon · årsakssammenheng · svulst · medisinsk vurdering