Uførerente- symptomklausul – karenstid 3/12 mnd. – ME-diagnose - fal. § 13-5 (2). (FinKN 2022-633)
- Selskap
- If
- Lovhenvisninger
- FAL § 13-5 (2)
- Stikkord
- symptomklausul · karenstid · ME · uførerente · sannsynliggjøring
Hva saken handlet om
Forsikrede tegnet i januar 2016 en uførerentedekning som inneholdt symptomklausuler med karenstid på henholdsvis tre og tolv måneder. Samme måned oppsøkte han lege og ble sykmeldt på grunn av senebetennelse og utmattelse. Han fremmet senere krav om uføreytelser knyttet til knesmerter, utbrenthet og senebetennelse, men fikk etter hvert diagnosen ME. Selskapet avslo kravet med henvisning til symptomklausulen, og mente at plagene forsikrede hadde i januar 2016, da forsikringen ble tegnet, i realiteten var tidlige symptomer på den senere ME-diagnosen. Spørsmålet for nemnda var om selskapet kunne avslå kravet med grunnlag i denne klausulen. Nemnda kom til at selskapet hadde sannsynliggjort en sammenheng mellom plagene ved tegningstidspunktet og den senere diagnosen, og at symptomklausulen dermed kunne påberopes. Selskapet fikk medhold. Saken illustrerer at symptomklausuler kan gi selskapet rett til å avslå krav dersom det kan sannsynliggjøres at symptomer forsikrede hadde før eller kort tid etter tegning, faktisk var tidlige tegn på en sykdom som senere blir diagnostisert, selv om diagnosen ikke var kjent på tegningstidspunktet.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede tegnet i januar 2016 en uførerentedekning med symptomklausuler på henholdsvis 3 og 12 måneder. Han oppsøkte lege og ble sykemeldt samme måned grunnet senebetennelse/utmattelse. Forsikrede fremmet krav om uføreytelser som følge av knesmerter, utbrenthet og senebetennelse. Selskapet avslo kravet, da forsikredes plager i januar 2016 måtte anses som symptomer på senere ME-diagnose. Saken reiste spørsmål om selskapet kunne avslå krav om uføreytelser med henvisning til avtalens symptomklausul. Etter nemndas vurdering hadde selskapet sannsynliggjort at forsikredes plager i januar 2016 måtte anses som symptomer på den senere ME diagnosen. Selskapet kunne da avslå fremsatt erstatningskrav med grunnlag i symptomklausulen. Selskapet ble gitt medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Hva er symptomklausul i uføreforsikring, og når kan selskapet avslå med den?
- Hva skjer om jeg svarer feil på helseerklæringen ved uføreforsikring uten å ville skjule noe?
- Kan selskapet avslå uføreerstatning på grunn av en reservasjon som ble tatt ved tegning?
- Hva betyr karensklausul i uføreforsikring, og hva skjer med utbetalingen ved psykiske plager?
Flere saker om samme tema
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Kollektiv uføredekning – karensklausul – ryggplager fal. § 19-10.
Saken gjaldt en kollektiv uføredekning hvor forsikrede ble innmeldt i mars 2021.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti fal. § 19-6.
Saken gjaldt en forsikret som fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 prosent uførhet.
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Tegning – uriktige opplysninger – svik / grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-5, 13-7 og 13-13.
Saken gjaldt tegning av uføreforsikring og økt dødsfallsdekning i 2020.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – tegning - uriktige opplysninger – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4, 13-13.
Saken gjaldt uførepensjon der forsikrede ved tegning hadde fylt ut en helseerklæring og opplyst om enkelte forhold, men svart nei på spørsmål om blant …
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Uføredekning – premieøkning – informasjonsplikt – tilbakebetalingskrav fal. §§ 11-2 og 21-2.
Saken gjaldt en forsikring med uførepensjon og premiefritak tegnet i 2005, som ga rett til en årlig uførerente.