Utforkjøring – ruspåvirket sjåfør – regress - fal. §§ 4-9, 4. ledd og 4-14, skl. § 4-3, jf. § 4-2.

Saken gjaldt en utforkjøring hvor bilen ble ført av en ruspåvirket person, og sikrede meldte skaden under egen kaskoforsikring. Selskapet avkortet erstatningen fullt ut og krevde i tillegg regress for sine utlegg, med henvisning til at kjøring i ruspåvirket tilstand er grovt uaktsomt. Opprinnelig anførte selskapet at sikrede måtte identifiseres med føreren, men denne anførselen ble frafalt underveis i saken. Selskapet fastholdt likevel at det kunne kreve regress og avslå kaskodekningen dersom sikrede visste eller måtte forstå at føreren var påvirket. Nemnda kom, under tvil, til at selskapet hadde gitt tilstrekkelig varsel om sitt standpunkt i saken. Spørsmålet om sikrede faktisk visste eller måtte forstå at føreren var ruspåvirket, ble ikke avgjort fordi bevissituasjonen var for uklar til at nemnda kunne ta stilling til det. Saken viser at forsikringsselskaper kan endre og justere sine anførsler underveis i en klagesak, og at det stilles krav til at selskapet varsler sikrede tydelig om hvilket grunnlag som gjøres gjeldende. Den viser også at bevisspørsmål knyttet til kunnskap om andres tilstand kan være vanskelige å avgjøre i en skriftlig klagenemnd, og at slike spørsmål ofte avvises av bevismessige grunner.