Alvorlig sykdom - midlertidig dekning – symptom – spørsmål fanget opp – fal. §§ 12-2, 13-5, 12-11. (FinKN 2022-562)

Saksforhold

Forsikrede tegnet 29.10.15 en dekning for alvorlig sykdom. Forsikrede signerte på at hun var kjent med en symptomklausul på 3 måneder. Selskapet bekreftet samme dag en midlertidig dekning, men uten forsikringsbevis. Det ble 2.11.15 notert kul på øret, og 5.1.16 at denne hadde vært der siste 2-3 måneder. Hudlege noterte 10.3.16 at kulen mulig kom av traume siste sommer. Han vurderte den å være et granulom, men prøvesvar/histologi 11.4.16 viste malignt melanom. Selskapet var ikke kjent med dette, og aksepterte dekningen 6.4.16, med 3 måneders symptomklausul inntatt i forsikringsbeviset. Forsikrede fremmet krav 21.6.16. I mai 2017 ble det påvist en palpabel lymfeknute som senere viste seg å være en metastase fra malignt melanom. Saken reiste bl.a. spørsmål om selskapet kunne avslå erstatning med hjemmel i symptomklausulen. Nemnda bemerket først at opplysningene om når forsikrede første gang merket "kulen" i høyre øre, var så usikre at nemnda ikke kunne se at opplysningene kunne blitt fanget opp ved spørsmål i egenerklæringen. De symptomer som viste seg i karenstiden var symptomer som var forenelig med senere påviste hudkreft, men dette var sykdom som ikke ga rett til utbetaling under forsikringen. Nemnda bemerket videre at det først i mai 2017 ble påvist en palpabel lymfeknute som senere viste seg å være en metastase fra malignt melanom. Selv om rådgivende lege hadde uttalt at det var overveiende sannsynlig at lymfeknutemetastasen hadde spredd seg fra det maligne melanomet i høyre øre, var det etter nemndas vurdering ikke riktig å si at denne lymfeknutemetastasen hadde vist symptomer allerede i karenstiden. Til det var koblingen for fjern og avledet også i tid. Forsikrede ble gitt medhold.