Hopp til innhold
forsikring.ai
Meny

Alvorlig sykdom - midlertidig dekning – symptom – spørsmål fanget opp – fal. §§ 12-2, 13-5, 12-11.

Avgjørelsesdato: Saksnummer: 2022-562Medhold til forbruker
Selskap
Nordea Liv
Tema
Uføreforsikring
Lovhenvisninger
FAL § 12-2, FAL § 13-5, FAL § 12-11
Stikkord
symptomklausul · opplysningsplikt · alvorlig sykdom · karenstid · kreft

Hva saken handlet om

Saken gjaldt en forsikring mot alvorlig sykdom med en symptomklausul på tre måneder, som innebar at sykdom som viste symptomer i denne perioden ikke ga rett til erstatning. Kort tid etter tegning ble det notert en kul ved øret som senere viste seg å være et malignt melanom. Året etter ble det påvist en lymfeknutemetastase fra kreften. Selskapet mente symptomklausulen kunne brukes til å avslå kravet siden kulen hadde vist seg innenfor karenstiden. Nemnda vurderte først om opplysningene om når kulen først ble oppdaget var så klare at de burde vært fanget opp gjennom spørsmål i egenerklæringen, men fant at usikkerheten var for stor til dette. Nemnda la til grunn at symptomene som viste seg i karenstiden riktignok var forenlige med den senere hudkreftdiagnosen, men at selve hudkreften ikke ga rett til utbetaling etter forsikringsvilkårene. Det avgjørende var i stedet at lymfeknutemetastasen, som var den tilstanden som utløste rett til erstatning, først viste symptomer lang tid etter karenstiden utløp. Koblingen mellom det tidlige symptomet og den senere metastasen var etter nemndas syn for fjern og indirekte til at symptomklausulen kunne brukes til avslag. Forsikrede fikk medhold.

Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.

Nemndas sammendrag

Saksforhold

Forsikrede tegnet 29.10.15 en dekning for alvorlig sykdom. Forsikrede signerte på at hun var kjent med en symptomklausul på 3 måneder. Selskapet bekreftet samme dag en midlertidig dekning, men uten forsikringsbevis. Det ble 2.11.15 notert kul på øret, og 5.1.16 at denne hadde vært der siste 2-3 måneder. Hudlege noterte 10.3.16 at kulen mulig kom av traume siste sommer. Han vurderte den å være et granulom, men prøvesvar/histologi 11.4.16 viste malignt melanom. Selskapet var ikke kjent med dette, og aksepterte dekningen 6.4.16, med 3 måneders symptomklausul inntatt i forsikringsbeviset. Forsikrede fremmet krav 21.6.16. I mai 2017 ble det påvist en palpabel lymfeknute som senere viste seg å være en metastase fra malignt melanom. Saken reiste bl.a. spørsmål om selskapet kunne avslå erstatning med hjemmel i symptomklausulen. Nemnda bemerket først at opplysningene om når forsikrede første gang merket "kulen" i høyre øre, var så usikre at nemnda ikke kunne se at opplysningene kunne blitt fanget opp ved spørsmål i egenerklæringen. De symptomer som viste seg i karenstiden var symptomer som var forenelig med senere påviste hudkreft, men dette var sykdom som ikke ga rett til utbetaling under forsikringen. Nemnda bemerket videre at det først i mai 2017 ble påvist en palpabel lymfeknute som senere viste seg å være en metastase fra malignt melanom. Selv om rådgivende lege hadde uttalt at det var overveiende sannsynlig at lymfeknutemetastasen hadde spredd seg fra det maligne melanomet i høyre øre, var det etter nemndas vurdering ikke riktig å si at denne lymfeknutemetastasen hadde vist symptomer allerede i karenstiden. Til det var koblingen for fjern og avledet også i tid. Forsikrede ble gitt medhold.

Kilde

Flere saker om samme tema