Uførebegrepet – arbeids- eller inntektsevne – vilkårstolking – uriktige opplysninger – Fal. § 18-1. (FinKN 2022-19)

Saken gjaldt en mann med privat uføredekning som ga rett til uførepensjon ved minst 50 prosent uførhet. Han ble innvilget uførepensjon i 2016, men fra januar 2019 kom han i nesten full stilling, riktignok med lønn som var under halvparten av det han tidligere hadde tjent. Han informerte ikke selskapet om dette, og selskapet stanset senere utbetalingen og krevde tilbakebetaling fra januar 2019. Spørsmålet nemnda måtte ta stilling til var hvordan uførebegrepet i vilkårene skulle forstås, altså om det var arbeidsevnen eller inntektsevnen som var avgjørende. Nemnda la til grunn at vilkårene definerte arbeidsuførhet som tap av evnen til inntektsgivende arbeid, altså nedsatt inntektsevne, ikke bare evnen til å utføre arbeid i seg selv. Selv om mannen faktisk arbeidet nesten fulltid, hadde han et betydelig inntektstap sammenlignet med tidligere. Nemnda fant det klart at inntektstapet oversteg 50 prosent, og at han derfor hadde krav på fortsatt uførepensjon også etter at han begynte i den lavere lønnede stillingen. Læringspunktet for forbrukere er at ordlyden i vilkårene er avgjørende, og at begreper som uførhet kan være knyttet til inntektsevne fremfor bare arbeidsevne. Det illustrerer også viktigheten av å lese egne forsikringsvilkår nøye ved endringer i arbeidssituasjon.