Hopp til innhold
forsikring.ai
Meny

Økning av risikopremie - mangelfull informasjon? – fal. §§ 11-3 og 20-3, fl. §§ 3 og 10.

Avgjørelsesdato: Saksnummer: 2022-1068Medhold til selskapet
Selskap
DNB Forsikring
Tema
Livsforsikring
Beløp i tvisten
19 197 kr
Lovhenvisninger
FAL § 11-3, FAL § 20-3
Stikkord
risikopremie · informasjonsplikt · elektronisk kommunikasjon · foreldelse · verdikonto

Hva saken handlet om

Saken gjaldt en livsforsikring med spareelement (verdikonto) tegnet i 1993, hvor sparesaldoen over tid ble redusert som følge av økt risikopremie. Da saldoen ikke lenger var høy nok til å dekke forsikringskostnadene, krevde selskapet at forsikringstaker betalte inn et beløp for å opprettholde dekningen. Forsikringstaker bestred kravet og viste til at hun ikke hadde mottatt kontoutskrifter etter 2009, og at hun ville ha avsluttet avtalen dersom hun hadde vært klar over utviklingen. Spørsmålet var om selskapet hadde oppfylt sin informasjonsplikt overfor forsikringstaker, og om eventuell svikt i informasjonen hadde påført henne et økonomisk tap som kunne kreves erstattet. Nemnda kom til at det ikke var inngått avtale om elektronisk kommunikasjon, og at selskapet dermed ikke hadde oppfylt sin informasjonsplikt på riktig måte. Likevel fant nemnda at forsikringstaker ikke hadde sannsynliggjort et tap utover det selskapet allerede hadde tilbudt i form av delvis refusjon av premie for de siste tre årene. Krav utover den alminnelige foreldelsesfristen ble ansett foreldet, og tilleggsfristen kom ikke til anvendelse. Saken viser betydningen av å følge med på utviklingen i spareforsikringer og selv etterspørre informasjon dersom kontoutskrifter uteblir over tid.

Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.

Nemndas sammendrag

Saksforhold

Forsikringstaker (klager) og ektefellen tegnet i oktober 1993 en verdikonto som ga en utbetaling ved død på kr 400 000 for begge ektefellene. Det ble inngått avtale om månedlig trekk på kr 1 000 ved autogiro. Sparesaldoen var i 2009 på ca. kr 69 000 og i 2017 på ca. kr 83 000. Deretter økte forsikringens risikopremie, slik at sparesaldoen pr 1.1.22 var på ca. kr 21 000. Verdien på avtalen var da ikke høy nok til å dekke forsikringskostnadene og selskapet fremmet krav om innbetaling av risikopremie på kr 19 197. Forsikringstaker motsatte seg dette og viste til at hun ikke hadde mottatt kontoutskrifter etter 2009 og at hun i så fall ville ha avsluttet avtalen. Saken gjaldt om selskapet hadde gitt mangelfull informasjon om forsikringstakers avtale og premieendringer, herunder om forsikringstaker hadde samtykket til elektronisk kommunikasjon. Dersom selskapet var ansvarlig for mangelfull informasjon, reiste saken spørsmål om informasjonssvikten hadde gitt forsikrede et økonomisk tap og om kravet var helt eller delvis foreldet. Nemnda konkluderte med at det ikke var inngått avtale om elektronisk kommunikasjon. Selskapet hadde ikke oppfylt informasjonsplikten, men forsikringstaker hadde ikke sannsynliggjort et tap utover selskapets tilbud om delvis refusjon av premien for de siste tre år. Tilleggsfristen etter fl. § 10 kom ikke til anvendelse og krav utover den alminnelige foreldelsesfristen var foreldet. Selskapet ble gitt medhold.

Kilde

Flere saker om samme tema