Fall på sykkel - bakre korsbånd - invaliditetstabellen - vmi - utgifter til spesialisterklæring. (FinKN 2021-321)

Saken gjaldt en forsikret som falt på sykkel og skadet det bakre korsbåndet. Selskapets rådgivende lege vurderte medisinsk invaliditet til 3 prosent, mens en spesialisterklæring innhentet av den forsikrede kom til 8 prosent. Etter fornyet vurdering endte selskapet på 6 prosent. Forsikrede krevde både å få lagt 8 prosent til grunn og å få dekket utgiftene til spesialisterklæringen. Nemnda pekte på at det er den forsikrede som har bevisbyrden for at et krav er riktig, og fant ikke rettslig grunnlag for å pålegge selskapet å dekke utgifter til en erklæring innhentet på eget initiativ. Når det gjaldt selve fastsettelsen av invaliditetsgraden, uttalte nemnda at dette spørsmålet krevde medisinsk kompetanse som nemnda selv ikke hadde, og saken ble derfor avvist på dette punktet. Resultatet ble at forsikrede ikke fikk medhold i kravet om dekning av utgifter til spesialisterklæring, mens spørsmålet om invaliditetsgrad ikke ble realitetsbehandlet. Læringen for forbrukere er at uenighet om medisinske vurderinger kan være vanskelig å få avgjort i nemnda, og at utgifter til egne innhentede erklæringer normalt må dekkes selv med mindre annet er avtalt.