Fall fra stige – hånd/nakkeplager – menerstatning – inntektstap – utgifter - årsakssammenheng

Saken gjaldt krav om ytterligere menerstatning og erstatning for inntektstap etter to separate fallulykker fra stige, i 2013 og 2014. Forsikrede hadde fått utbetalt menerstatning for begge hendelsene basert på fastsatt medisinsk invaliditetsgrad, men mente at plagene, herunder senere operasjoner i håndleddet og nakkeplager, i større grad skyldtes hendelsen i 2013 enn det selskapet hadde lagt til grunn. Selskapet avslo tilleggskravet fordi det ikke fant tilstrekkelig årsakssammenheng mellom fallet i 2013 og de ytterligere plagene. Nemnda gjennomgikk sakens medisinske dokumentasjon og kom til at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort en slik årsakssammenheng. Når det gjaldt påstanden om nakkeplager etter fallet i 2013, pekte nemnda på at det manglet tidsnære opplysninger som kunne underbygge denne sammenhengen. Saken illustrerer at det ved krav om erstatning for personskade er den som krever erstatning som må sannsynliggjøre årsakssammenheng mellom en konkret hendelse og senere helseplager. Tidsnære opplysninger, altså dokumentasjon som er skrevet i nær tid til hendelsen, tillegges ofte stor vekt, og manglende slik dokumentasjon kan gjøre det vanskelig å nå frem med krav om ytterligere erstatning lenge etter at skaden skjedde.