Uriktige opplysninger om areal og isolasjon – identifikasjon – fal. §§ 4-1, 4-2 og 4-3.

Saksforhold

Sikredes driftsbygning ble totalskadet i brann den 29.5.20. Sikrede hadde kjøpt eiendommen i 2010. Standarden til driftsbygningen var i prospektet beskrevet som "(m)indre god – kondemnabel". Bygningen var forsikret med en førsterisikoforsikring med en forsikringssum på kr 2 500 000. I forsikringsbeviset er bygningen registrert med et areal på 330 kvm2, en høyde på over 4,5 m og "over 50 % isolert i 1. etg.". Forsikringsavtalen var formidlet av sikredes ektefelle, som ved sitt enkeltpersonforetak hadde en samarbeidsavtale med M., som solgte forsikringer på vegne av selskapet. Ifølge selskapets tegningsregler skulle driftsbygninger registreres med bygningens grunnflate. Selskapets takstmann regnet driftsbygningens grunnflate til 89 m2. Takstmannen mente det var lite sannsynlig at over halvparten av førsteetasjen var isolert. Selskapet besluttet den 12.8.20 å avslå erstatning og si opp forsikringsavtalen på grunn av at det var utvist svik ved avtaleinngåelsen, jf. fal. §§ 4-2, jf. 4-1 og 4-3. Selskapet viste til at det var oppgitt uriktige opplysninger vedrørende areal og isolering av bygningen. Sikrede hadde latt seg representere av sin ektefelle under avtaleinngåelsen, og selskapet var derfor av den oppfatning at sikrede måtte identifiseres med sin ektefelle. Sikrede bestred at opplysningsplikten ved avtaleinngåelsen var svikaktig brutt. Sikrede viste til at ektefellen i tegningssituasjonen hadde opptrådt som både sikredes fullmektig og som forsikringsselger på vegne av selskapet, og at det i en slik situasjon ikke var grunnlag for å identifisere sikrede med ektefellen, jf. Rt. 2011 s. 1198. Nemnda kom til at saken måtte avvises av bevismessige hensyn.