Slag fra snøscooter i 1992 – arbeidsulykke - sammensatte plager - årsakssammenheng – yfl. §§ 15, § 11 første ledd bokstav a.
- Selskap
- Statens pensjonskasse
- Lovhenvisninger
- yfl. § 15, yfl. § 11 første ledd bokstav a
- Stikkord
- arbeidsulykke · årsakssammenheng · brosymptomer · foreldelse · sammensatte plager
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en tidligere politibetjent som i 1992 fikk et slag i ryggen fra en snøscooter under en forfølgelse i tjeneste. Han fikk senere sammensatte plager, blant annet ryggsmerter og prolaps, og mottok i 2007 menerstatning som en minnelig løsning. Etter en ny trafikkulykke i 2013 mistet han etter hvert arbeidsevnen, og krevde erstatning for inntektstap knyttet til begge hendelsene. Spesialister var uenige om det forelå årsakssammenheng mellom hendelsen i 1992 og de senere plagene. Nemnda pekte på at manglende komplette journaler gjorde det vanskelig å vurdere om det forelå tidlige brosymptomer, altså symptomer som knytter senere plager til den opprinnelige hendelsen. Etter en samlet vurdering fant nemnda at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort tilstrekkelig årsakssammenheng, og det var da ikke nødvendig å ta stilling til foreldelse eller om hendelsen i det hele tatt var en arbeidsulykke. Selskapet ble gitt medhold. Saken viser hvor viktig fullstendig medisinsk dokumentasjon er for å sannsynliggjøre sammenheng mellom en gammel skade og senere helseplager, særlig når det har gått lang tid mellom hendelse og krav.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede fikk et slag i ryggen fra snøscooter da han som politibetjent forfulgte en annen scooterfører i 1992. Han oppsøkte lege dagen etter hendelsen og var i årene etter hyppig sykemeldt som følge av blant annet rygg- og nakkesmerter, hodepine og leddsmerter. Han fikk senere også påvist prolaps. Som en minnelig løsning utbetalte selskapet menerstatning basert på 15 % vmi i 2007. I november 2013 ble forsikrede utsatt for en trafikkulykke i arbeid, før han gradvis mistet sin arbeidsevne. De spesialistene som tok stilling til en årsakssammenheng mellom ulykken i 1992 og nåværende plager, konkluderte ulikt. Forsikrede krevde erstatning for inntektstap etter begge hendelsene. Saken reiste spørsmål om forsikrede hadde sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen og dagens inntektstap. Videre reiste saken spørsmål om kravet var foreldet, og om det forelå en arbeidsulykke. Nemnda bemerket at det forhold at det ikke var fremlagt komplette journaler i saken, gjorde det vanskelig å ta stilling til spørsmålet om det var dokumentert brosymptomer. Etter en konkret vurdering konkluderte nemnda med at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort årsakssammenheng mellom hendelsen i 1992 og hans inntektstap. Etter dette var det ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet om foreldelse eller om hendelsen var en arbeidsulykke. Selskapet ble gitt medhold.
Kilde
Flere saker om samme tema
Fall – skulderskade – degenerative forandringer – årsakssammenheng – økonomisk tap – yfl. § 11.
årsakssammenheng · skulderskade · degenerative forandringer · økonomisk tap · fall
Hodetraume – post commotio – skadeevne – årsakssammenheng.
hodetraume · årsakssammenheng · skadeevne · post commotio · sykdomshistorikk
Inntektstap – erstatningsutmåling - avvist - vedtekter pkt. 4.1 bokstav d.
inntektstap · yrkessykdom · avvisning · bevisføring · erstatningsutmåling
Klatring i leider – skade i hånd/arm – arbeidsulykke – yfl. § 11 bokstav a og c.
arbeidsulykke · yrkesskade · ulykkesbegrep · skadelig arbeidsprosess
Rett til renter – menerstatning – veiledningsplikt – yrkesskadeforskriften – fal. § 18-4.
menerstatning · renter · veiledningsplikt · yrkesskadeforskriften