Betalingsforsikring – selvmord – sinnslidelse – dødsrisikodekningen livsforsikring etter fal. § 13-8 ?

Saken gjaldt en betalingsforsikring som blant annet dekket dødsfall. Forsikrede tok sitt eget liv drøyt to år etter at forsikringen ble tegnet. Spørsmålet var om denne dødsrisikodekningen skulle regnes som en livsforsikring etter forsikringsavtaleloven, og dersom ikke, om unntaket for selvmord som følge av sinnslidelse likevel kom til anvendelse. Nemnda foretok en grundig vurdering av rettskildene og kom til at dødsrisikodekningen måtte klassifiseres som en livsforsikring i lovens forstand. Dette fikk avgjørende betydning fordi det innebar at den preseptoriske, altså ufravikelige, vernebestemmelsen i forsikringsavtaleloven kom til anvendelse. Denne bestemmelsen beskytter forsikringstakere ved at selskapet ikke kan avslå utbetaling ved selvmord som skjer mer enn ett år etter at forsikringen ble etablert. Siden dødsfallet i denne saken skjedde over ett år etter etableringen, fikk klager medhold i at forsikringssummen skulle utbetales. Saken viser at klassifiseringen av en forsikringsdekning kan ha stor praktisk betydning for hvilke regler som gjelder, og at forbrukere har et sterkt lovbestemt vern mot avslag ved selvmord etter at en viss tid har gått fra tegningstidspunktet.