Flyulykke – akroflyging – objektiv farefeltsbegrensning – grov uaktsomhet – beviskrav – identifikasjon – fal. §§ 2-2, 4-6, 4-8, 4-11, 7-3 og 7-5. (FinKN 2020-123)

Saksforhold

Et småfly styrtet i august 2017. Fartøysjef og passasjer omkom. Flyet var eid i et sameie, og en av sameierne var fartøysjefen. Statens havarikommisjon konkluderte med at flystyrten skjedde i forbindelse med "akroflyging", og la til grunn at fartøysjefen ikke hadde tilstrekkelig kompetanse og manglet påkrevd rettighet til å utføre akroflyging. Selskapet har avslått erstatning for flyet bl.a. begrunnet i begrensning i vilkårene om at luftfartøyet ikke skal benyttes til flygning som krever spesiell tillatelse av luftfartsmyndighetene, og at fartøysjefen utviste grov uaktsomhet. Saken reiser spørsmål bl.a. om det anførte vilkåret er en objektiv farefeltsbegrensning eller eventuelt kan påberopes som en sikkerhetsforskrift eller risikoendringsregel. Subsidiært om det er utvist grov uaktsomhet og om de øvrige sameierne kan identifiseres med fartøysjefen. Nemnda kom til at selskapet ikke kunne påberope begrensningen i vilkårene, da denne enten måtte ha vært utformet som en risikoendringsklausul etter fal. § 4-6 eller § 4-7, eller en sikkerhetsforskrift etter fal. § 4-8. Klausulen var dessuten ikke inntatt i forsikringsbeviset, jf. fal. § 2-2. Nemnda kom videre til at identifikasjonsklausulen i avtalen ikke ga grunnlag for identifikasjon mellom fartøysjefen og de øvrige sameierne.