Bilbrann – uriktige opplysninger ved tegning om bruken - fal. § 4-2, jf. § 4-1 – skjult handlingsklausul.

Saksforhold

Sikrede meldte om brannskade på sin bil etter at kjøretøyet skal ha tatt fyr mens det sto på tomgang. Bilen var forsikret med privat delkaskoforsikring som dekket brannskade. Det var en forutsetning etter vilkårene og forsikringsbeviset at kjøretøyet ikke ble brukt som budbil- eller annen næringsvirksomhet. Under foretakets utredning opplyste sikrede at bilen ble brukt i omfattende budbilvirksomhet, herunder levering av bildeler og mat, med tolv timers daglig bruk og 200–300 kjørte kilometer per dag. Det var kun en mindre del av kjøringen som var privat. Foretaket avslo kravet og sa opp forsikringsavtalen med begrunnelse at sikrede hadde gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger ved tegningen, og at korrekt informasjon om næringsbruken ville medført at forsikringsavtalen ikke ble inngått. Sikrede bestred avslaget og anførte at han hadde gitt riktige opplysninger, at betegnelsen privatforsikring etter hans forståelse kun gjaldt hvem som sto som forsikringstaker, og at han ikke var kjent med at budbilbruk var av betydning for dekningen. Foretaket fastholdt avslaget og gjorde gjeldende at næringsbruk utgjorde et vesentlig risikomoment som sikrede måtte opplyse om og korrigere, og at brudd på opplysnings- og korrigeringsplikten ga grunnlag for å avslå erstatning og si opp avtalene. Nemnda kom til at foretaket ikke kunne avslå sikredes erstatningskrav, og viste til at foretaket skulle ha lagt inn spørsmål om bruken av bilen i forbindelse med at forsikringen ble tegnet. Nemnda bemerket videre at forutsetningen i avtale om at kjøretøyet «ikke brukes til utleie, budbil (…) eller annen næringsvirksomhet som ikke er avtalt med selskapet», var i strid med fals preseptoriske vern, og at ansvarsbegrensningen om at «skader som inntreffer når kjøretøyet benyttes til næringsvirksomhet dersom ikke annet er avtalt med selskapet», hadde karakteren av en skjult handlingsklausul.