Diverse skader i utleiebolig – skadeverk iht. strl. § 351? – klage på kontantoppgjør.
- Selskap
- Gjensidige
- Tema
- Innboforsikring
- Beløp i tvisten
- 17 625 kr
- Lovhenvisninger
- strl. § 351
- Stikkord
- skadeverk · utleiebolig · kontantoppgjør · erstatningsberegning · dokumentasjonskrav
Hva saken handlet om
Saken gjaldt uenighet om skader oppdaget i en utleiebolig etter endt leieforhold. Selskapet dekket enkelte skader som skadeverk, blant annet på dører og lister, og gjorde opp dette som et kontantoppgjør. Andre forhold, som funksjonssvekkede vinduer, svelleskader i gulv, slurvete malearbeid og røyklukt, ble avslått fordi de ble ansett som slitasje eller uforsiktig bruk, ikke skadeverk. Sikrede mente forholdene måtte regnes som skadeverk etter straffeloven § 351, som ikke krever ond vilje, og at erstatningen på 17 625 kroner var satt kunstig lavt sammenlignet med reelle håndverkerkostnader. Selskapet mente oppgjøret var korrekt og at vilkårene ga rett til å velge kontantoppgjør. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde dokumentert at skadene skyldtes skadeverk, eller at erstatningsoppgjøret var uriktig. Saken viser at det er den som fremmer et krav som må sannsynliggjøre at skadene skyldes en dekningsmessig hendelse, og ikke normal slitasje. Det er også nyttig å vite at forsikringsselskap normalt har rett til å velge oppgjørsform, som kontantoppgjør, innenfor rammene av vilkårene, og at en subjektiv oppfatning av lave takstestimater ikke alene er nok til å få endret oppgjøret.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Sikrede oppdaget en rekke skader i sin utleiebolig etter endt leieforhold i januar 2025. Foretaket anså noen av forholdene som skadeverk og bekreftet dekning for dette, deriblant skade på dører og lister. Disse skadene ble gjort opp i form av et kontantoppgjør. Enkelte skader og forhold ble imidlertid vurdert til å ikke være omfattet av forsikringen; herunder funksjonssvekkede vinduer, svelleskader i gulvet, slurvete malearbeid og røyklukt. Sikrede anførte at de avslåtte forholdene måtte anses som skadeverk iht. straffelovens § 351. Han viste til at denne bestemmelsen ikke krevde ond vilje, kun forsett. Videre anførte sikrede at foretaket ikke hadde rett til å gjøre opp skaden i form av et kontantoppgjør og at erstatningbeløpet på kr 17 625 var satt kunstig lavt. Han fremholdt bl.a. at et reelt håndverkeroppdrag ville gitt en høyere kostnad og at takstmannens tidsestimater som «6 minutter for å fjerne dørkarm» og «11 minutter for montering av dør» ikke fremstod som realistiske. Foretaket anførte at sikrede ikke hadde krav på ytterligere erstatning. Når det gjaldt de ytterligere skadene som sikrede krevde dekket, viste foretaket til at det ikke var dokumentert at disse ble påført ved skadeverk, men falt inn under unntaket i vilkårene for «uforsiktig-, eller hard bruk» og «slitasje». Når det gjaldt erstatningsberegningen for øvrig, viste foretaket til at oppgjøret var i tråd med forsikringsvilkårene som ga foretaket rett til å velge kontantoppgjør med de begrensninger som et slikt oppgjør innebar. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde dokumentert at skadene skyldtes skadeverk, eller at foretakets erstatningsoppgjør var uriktig.
Kilde
Flere saker om samme tema
Tap av telefon på utested fra lukket veske – sannsynliggjort tyveri?
tyveri · sannsynliggjøring · mobiltelefon · bevisbyrde
Erstatningsoppgjør etter brann – yrkesløsøre – dokumentasjonskrav – ulovlig interesse.
brannskade · yrkesløsøre · dokumentasjonskrav · ulovlig interesse · bevisvurdering
Krav om ytterligere erstatning for skadet mobiltelefon – erstatningstelefon tilsvarende skadet telefon?
mobiltelefon · erstatningsenhet · kosmetiske feil · naturalytelse
Uriktige opplysninger om ranshendelse – fal. § 4-9 andre ledd og § 8-1 fjerde ledd.
ran i utlandet · uriktige opplysninger · utpressing · grov uaktsomhet · bevisspørsmål
Brudd på opplysningsplikt i personforsikring – saklig grunn til å nekte innboforsikring? – fal. § 1B-3.
opplysningsplikt · nektelse av forsikring · særlig risiko · kundeforhold · tillit