Brudd på opplysningsplikt i personforsikring – saklig grunn til å nekte innboforsikring? – fal. § 1B-3.

Saksforhold

Sikredes uførepensjon- og uførekapitalforsikring ble sagt opp 8.11.19 under henvisning til at sikrede svikaktig hadde brutt opplysningsplikten ved avtaleinngåelsen. Foretaket nektet i etterkant sikrede å tegne innbo- og uføreforsikring. Finansklagenemnda Person kom i avgjørelse FinKN 2025-480 til at sikrede hadde brutt opplysningsplikten ved avtaleinngåelsen i 2019, men at sikrede ikke hadde utvist svik. I etterkant av nemndsavgjørelsen kontaktet sikrede foretaket på nytt med anmodning om å tegne innboforsikring. Foretaket nektet igjen sikrede å tegne innboforsikring og viste til at bruddet på opplysningsplikten utgjorde «andre særlige forhold» som gav foretaket rett til å nekte forsikring, jf. fal. § 1B-3 annet ledd annet pkt. Sikredes språkbruk og antall klagesaker ville også være å anse som slike «særlige forhold». Videre hadde foretakets utredning vist at sikrede hadde brutt opplysningsplikten overfor andre foretak, hvilket medførte at et kundeforhold med sikrede utgjorde en «særlig risiko», jf. fal. § 1B-3 annet ledd første punkt. Sikrede bestred at foretaket hadde saklig grunn til å nekte forsikring og viste blant annet til at nektelsen var i strid med den avsagte nemndavgjørelsen. Avslag gitt av andre foretak kunne heller ikke benyttes som avslagsgrunn, blant annet som følge av den manglende muligheten til å overprøve riktigheten av disse avslagene. Sikrede mente at språkbruken var saklig, og innenfor det som var akseptabelt. Sikrede hadde fått delvis medhold i nemnda i sin klage på avslaget gitt i 2019, og antall klagesaker kunne ikke sies å være et «særlig forhold» som gav rett til å nekte forsikring. Finansklagenemnda Person kom i avgjørelse 2025-1296 til at foretaket ikke kunne nekte sikrede uføreforsikring og viste bl.a. til at dersom foretaket skulle kunne avslå å tilby fortsatt forsikring med henvisning til den brutte opplysningsplikten, ville retten til ny forsikring etter fal. § 13-3 være uten realitet. Foretaket aksepterte ikke avgjørelsen, og mente at den ikke endret deres beslutning om å nekte innboforsikring. Nemndas flertall kom til at brudd på opplysningsplikten sammen med stort antall meldte saker, samlet ga grunnlag for manglende tillit og at dette utgjorde en særlig grunn som ga foretaket grunnlag for å nekte forsikring. Flertallet kom videre til at nektelsen ikke kunne regnes som urimelig.