Kasko eller delkasko – foretakets opplysningsplikt ved tegning, jf. fal. § 1B-1.

Saksforhold

Sikrede krevde erstatning for bilskade under sin forsikring. Foretaket avslo dekning fordi sikrede kun hadde delkasko. Sikrede var uenig og hevdet han kommuniserte klart ved tegning at han skulle ha kasko fordi bilen var lånefinansiert. Foretaket hevdet på sin side at sikrede ikke opplyste at bilen var lånefinansiert, at han valgt delkasko fordi kasko var mer enn dobbelt så dyr, samt at han skulle reklamert før skaden oppsto 12.10.24, siden det sto i forsikringsbeviset utstedt 5.9.24 at han hadde delkasko. Sikrede fastholdt at foretaket måtte holdes ansvarlig pga. mye «rot» under tegningsprosessen, herunder fordi det sendte mange ulike tilbud, bl.a. tilbud på kasko for feil bilmodell, og sikrede ble pga. foretakets håndtering forledet til å tro han hadde tegnet kasko. Sikrede viste videre til at foretaket selv opplyste at dets rutine var å tilby kasko for lånefinansierte biler. Nemndas flertall kom til at foretaket ikke hadde brutt informasjonsplikten etter fal. § 1B-1, og viste blant annet til at finansiering av sikredes eiendeler i utgangspunktet ikke er foretakets ansvar, og at sikrede selv er nærmest til å redegjøre for dette. Flertallet viste videre til at foretakets informasjonsplikt etter fal. § 1B-1 uansett måtte sees i sammenheng med sikredes plikt til å undersøke forsikringsbeviset.