Hopp til innhold
forsikring.ai
Meny

Skyldfordeling etter møtekollisjon – bal. § 8.

Avgjørelsesdato: Saksnummer: 2025-32Medhold til selskapet
Selskap
KLP
Tema
Bilforsikring
Lovhenvisninger
bal. § 8
Stikkord
skyldfordeling · møtekollisjon · voldgift · bevisvurdering

Hva saken handlet om

Saken gjaldt en møteulykke mellom to biler på en bro, der begge parter var forsikret i samme selskap. Det var ikke fylt ut felles skademelding, og partene var uenige om hvilken bil som var feilplassert i kjørebanen da sammenstøtet skjedde. Siden begge var forsikret i samme foretak, ble det oppnevnt en voldgiftsdommer som kom til at hver part måtte bære sin egen skade, altså ingen fikk fullt medhold. Forsikringsselskapet la denne voldgiftsavgjørelsen til grunn. Klager var uenig og mente motparten måtte bære fullt ansvar, og viste til at bremsesporene etter hans mening viste at hans bil hele tiden hadde ligget i riktig kjørebane. Nemnda vurderte de fremlagte bildene og bremsesporene, men kom til at foretakets vurdering av ansvarsforholdet var riktig, og at det ikke var grunnlag for å legge klagers versjon av hendelsesforløpet til grunn fremfor voldgiftsdommerens vurdering. Saken viser hvor avgjørende bevissituasjonen er ved møteulykker uten vitner eller felles skademelding. Når det er god plass til å passere hverandre og partene har ulike versjoner, blir det ofte en vurdering av tekniske spor som bremsespor og skadebilde. For bilister er lærdommen at det er svært viktig å fylle ut felles skademelding umiddelbart etter en kollisjon, og at usikker bevissituasjon kan lede til delt ansvar selv om man selv mener seg uskyldig.

Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.

Nemndas sammendrag

Saksforhold

Klager kolliderte med motgående bil på en bro. Det forelå ingen felles skademelding. Det var gode passeringsmuligheter på stedet, og partene var uenig i hvilken bil som lå feilplassert i kollisjonsøyeblikket. Ettersom begge parter var forsikret i samme foretak, ble det oppnevnt en voldgiftsdommer som løste saken med at hver part måtte bære egen skade. Foretaket sluttet seg til voldgiftskjennelsen. Klager ønsket derimot ikke å binde seg til avgjørelsen og mente at motparten måtte bære fullt ansvar for sammenstøtet. Ifølge klager hadde voldgiftsretten på ingen måte vurdert bremsesporene tilstrekkelig. Bilder viste ifølge klager tydelig at bremsesporene startet inne på klagers veiside, og at bilen dermed ikke kunne vært i motsatt kjørebane da han bremset i kollisjonsøyeblikket. Nemnda kom til at foretakets ansvarsvurdering var korrekt.

Kilde

Flere saker om samme tema