Tap ved at fritidsbolig ikke kan benyttes under reparasjonstiden – urimelig sumbegrensning?

Saksforhold

Sikredes fritidsbolig ble skadet som følge av storm i januar 2024. Forsikringen omfattet tap som følge av at fritidsboligen var ubeboelig «med inntil 30.000 kroner». Foretaket bekreftet dekning for skaden og tilbød en erstatning på kr 30 000 for ubeboelighet. Sikrede anførte at foretaket ikke kunne anvende sumbegrensningen i dette tilfellet, og mente dette ville stride mot god forsikringsskikk. Han viste til at håndverkerne brukte omtrent ett år på å utbedre skaden, mens takstmannen hadde estimert at arbeidet ville ta ca. 70 timer. Ifølge sikredes forståelse av vilkårene, kunne ikke sumbegrensningen benyttes dersom utbedringstiden strakk utover normal reparasjonstid. Han fremsatte derfor krav om ytterligere erstatning for tap ved at hytten ikke kunne brukes. Videre krevde sikrede erstatning for reiseutgifter forbundet med å følge opp skadesaken, samt tapte kapitalkostnader i form av tapt avkastning på egenkapital og rente på hyttelånet. Foretaket anførte at vilkårene fastsatte en klar sumbegrensning for tap som følge av at hytten ikke kunne benyttes i reparasjonstiden. Foretaket fant heller ikke grunnlag for dekning av sikredes reiseutgifter forbundet med å følge opp skadesaken, eller for hans tapte kapitalkostnader. Nemnda kom til at vilkårene ikke åpnet for at beløpsgrensen kunne justeres dersom reparasjonen tok lenger tid enn normalt. Nemnda kom videre til at vilkårene ikke inneholdt noen dekning for oppfølgningsutgifter, eller dekning for «tapt rente/avkastning på egenkapital og rente på lån» og nemnda kunne heller ikke se at foretaket var ansvarlig for slike kostnader på annet grunnlag.