Hopp til innhold
forsikring.ai
Meny

Barneforsikring – genetisk betinget syndrom – karensklausul – fal. § 13-5.

Avgjørelsesdato: Saksnummer: 2025-1045Medhold til selskapet
Selskap
Fremtind
Tema
Barneforsikring
Lovhenvisninger
FAL § 13-5
Stikkord
karensklausul · symptomer før tegning · genetisk sykdom · fal § 13-5 · hjelpestønad

Hva saken handlet om

Saken gjaldt en barneforsikring tegnet da barnet var fem måneder gammelt. Allerede før tegningen var det notert enkelte avvik i journalen, blant annet stivhet og at barnet sjelden ville ligge på rygg eller mage. I karensperioden på tre måneder etter tegning ble det registrert ytterligere symptomer, som stivhet, slapphet og problemer med leie, samt skjeling som etter hvert ble verre. Etter at karensperioden var utløpt, ble det påvist et genetisk betinget syndrom gjennom kromosomanalyse. Foretaket avslo utbetaling av hjelpestønad under henvisning til en symptomklausul, og mente sykdommen hadde vist symptomer allerede i karensperioden. Nemnda viste til den eneste sakkyndige vurderingen i saken, fra foretakets rådgivende lege, som konkluderte med sannsynlighetsovervekt for sammenheng mellom de tidlige symptomene og det senere påviste syndromet. På denne bakgrunn fikk foretaket medhold i at symptomklausulen kunne påberopes. Saken viser at karensbestemmelser i barneforsikringer kan få betydning selv om en endelig diagnose stilles etter at karenstiden er utløpt, dersom det kan sannsynliggjøres at symptomer på den aktuelle tilstanden forelå i perioden. For forsikringstakere er det viktig å være klar over at tidlige, uspesifikke symptomer kan få betydning for senere dekning, og at sakkyndige legevurderinger ofte blir avgjørende ved uenighet.

Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.

Nemndas sammendrag

Saksforhold

Mor (forsikringstaker) tegnet barneforsikring for sitt barn (forsikrede), da hen var omtrent fem måneder gammel. I forkant av tegningen var det i forsikredes journal notert noe stivhet og at hen sjeldent ville ligge på rygg eller mage. I løpet av karensperioden på tre måneder, ble det notert videre stivhet/slapphet i kroppen, samt vedvarende problemer med mage- og ryggleie. Det ble også notert skjeling, som forsikredes mor opplyste at hadde vært der siden fødsel, men blitt verre. Etter utløpet av karensperioden, ble det gjort en kromosonanalyse, som avdekket avvik. Forsikrede ble diagnostisert med et genetisk betinget syndrom. Foretaket avslo krav om utbetaling av hjelpestønad, under henvisning til at sykdommen hadde vist symptomer i karensperioden på 3 måneder. Saken reiste spørsmål om foretaket kunne påberope seg symptomklausulen. Nemnda bemerket at den eneste sakkyndige vurderingen som forelå, var fra rådgivende lege i foretaket. Denne konkluderte med at det var sannsynlighetsovervekt for sammenheng mellom de tidlige motoriske symptomene og det senere påviste genetiske syndromet. Foretaket kunne derved påberope seg symptomklausulen. Nemnda ga foretaket medhold.

Kilde

Flere saker om samme tema