Kritisk sykdom – begrensninger i avtalen – alternativ forsikringsavtale – fal. § 11-3. (FinKN 2024-1165)

Saken gjaldt en forsikring for kritisk sykdom tegnet i 2018. Forsikrede ble i 2022 innlagt på sykehus og fikk utført en prosedyre kalt PCI, som var uttrykkelig unntatt fra dekningen han hadde. En annen dekning, som selskapet hadde overtatt fra et annet selskap gjennom en fusjon i 2020, dekket derimot denne typen prosedyre. Selskapet avslo kravet fordi prosedyren var unntatt fra forsikredes egen avtale. Spørsmålet for nemnda var om selskapet hadde brutt opplysningsplikten ved ikke å informere forsikrede om den alternative dekningen som var blitt tilgjengelig etter fusjonen, og om dette i så fall kunne utløse erstatningsansvar. Nemnda kom til at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort at han ville byttet forsikringsdekning dersom han hadde mottatt slik informasjon. Uten denne sannsynliggjøringen forelå det ikke grunnlag for erstatningskravet, og selskapet ble gitt medhold. Saken viser at selv om et selskap kanskje burde informert bedre om alternative produkter etter en porteføljeoverføring, er det ikke automatisk grunnlag for erstatning dersom kunden ikke kan vise at manglende informasjon faktisk ville påvirket hans valg. For forbrukere er lærdommen at det kan være verdt å undersøke egne vilkår grundig og sammenligne med andre tilgjengelige produkter ved endringer i forsikringsforhold.