Méndekning – krav om ny spesialisterklæring – vilkårsregulert krav til spesialisterklæring. (FinKN 2023-853)

Saken gjaldt en forsikret med méndekning under en sykdomsforsikring som ga rett til utbetaling ved varig medisinsk invaliditet fra 50 prosent. Foretaket innhentet, i samråd med forsikrede, en spesialisterklæring som konkluderte med 34 prosent invaliditet, altså under terskelen for utbetaling. Forsikrede var uenig i denne vurderingen og krevde at foretaket skulle innhente en ny erklæring, samt dekke kostnadene til en ny MR-undersøkelse for å underbygge et høyere invaliditetsanslag. Foretaket avslo dette kravet og viste til at de allerede hadde oppfylt sin plikt etter vilkårene til å innhente en spesialisterklæring. Spørsmålet for nemnda var om foretaket i tillegg var forpliktet til å dekke kostnadene til en ytterligere erklæring. Nemnda kom til at foretaket hadde innhentet spesialisterklæring i samsvar med det vilkårene krevde, og at forsikrede ikke kunne kreve at foretaket skulle bekoste enda en vurdering. Foretaket fikk medhold. Saken viser at forsikringsselskaper som har fulgt den fremgangsmåten som er fastsatt i vilkårene for å fastslå invaliditetsgrad, normalt ikke har plikt til å innhente flere erklæringer selv om forsikrede er uenig i konklusjonen som foreligger.