Hopp til innhold
forsikring.ai
Meny

Erstatningsoppgjør etter bilskade.

Avgjørelsesdato: Saksnummer: 2023-737Medhold til selskapet
Selskap
Storebrand
Tema
Bilforsikring
Stikkord
takst · lakkskade · erstatningsoppgjør · skadeomfang · dokumentasjon

Hva saken handlet om

Saken gjaldt uenighet om erstatningsoppgjøret etter en bilulykke i en tunnel, der klagers bil ble påført lakkskader. Ansvaret for ulykken ble avklart å ligge hos motparten, som var forsikret i samme selskap. Klager mente skadeomfanget var større enn det som fremgikk av den eksterne takstrapporten selskapet hadde innhentet, og ønsket en ny takstmann. Selskapet avviste dette og viste til at klager selv hadde vært til stede på verkstedet da taksten ble justert, og at han da hadde vært enig med takstmannen i hvilke skader som skulle inkluderes. Klager innhentet i stedet en hjelpetakst og mente den viste at flere skader burde vært dekket, og at selskapet ikke hadde godt nok grunnlag for å skille mellom nye og gamle skader. Selskapet fastholdt at hjelpetaksten kun dokumenterte skader som falt utenfor dekningen. Nemnda kom til at klager ikke hadde sannsynliggjort et krav på ytterligere erstatning utover det som allerede var utbetalt. Saken viser at det kan være krevende å få gjennomslag for et høyere skadeomfang når man selv har vært med og godkjent grunnlaget for taksten underveis, og at ny dokumentasjon i etterkant må være overbevisende for å endre et allerede akseptert oppgjør.

Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.

Nemndas sammendrag

Saksforhold

Klagers bil ble påført lakkskader ved en ulykke i en tunnel. Det ble etter hvert avklart at motparten, som hadde ansvarsforsikring i samme foretak, var ansvarlig. Klager var uenig i den endelige takstrapporten foretaket fikk utarbeidet av en ekstern takstmann, idet han mente skadeomfanget var større. Han ønsket ny takstmann, men det ble avvist av foretaket som viste til at klager hadde vært til stede på verkstedet ved justering av den første taksten og enig med takstmann i hva som skulle medtas av skader. Klager var uenig og innhentet en hjelpetakst for skadene som ikke var medtatt. Han hevdet hjelpetaksten viste samme typer skader som foretaket hadde valgt å erstatte, og at foretaket ikke hadde et tilstrekkelig grunnlag for å skille mellom det som det hevdet var nye og gamle skader. Foretaket avviste at hjelpetaksten ga grunnlag for ytterligere erstatning og hevdet den kun dokumenterte hvilke skader som ikke ble dekket av forsikringen. Nemnda kom til at klager ikke hadde krav på ytterligere erstatning.

Kilde

Flere saker om samme tema