Svik ved avtaleinngåelse? – uriktige opplysninger om eier av bilen? – fal. §§ 4-1, 4-2, 4-3, 4-14.

Saksforhold

Sikrede krevde erstatning etter en bilbrann. Selskapet avslo kravet fordi det mente sikrede bevisst hadde brutt opplysningsplikten ved tegning, jf. fal. §§ 4-2 og 4-1. Selskapet hevdet sikredes sønn var eier av bilen, men at dette ikke var oppgitt for at sønnen skulle få en bedre forsikringsavtale. Selskapet viste bl.a. til at sønnen hadde kjøpt bilen, tatt opp billån og betalt avdragene. Selskapet sa opp alle skadeforsikringer sikrede hadde i selskapet og krevde at sikrede betalte utgiftene det hadde hatt til ekstern utredning med kr 25 000. Sikrede var uenig i selskapets avgjørelse og hevdet han var både formell og reell eier av bilen. Det at bilen også ble brukt av hans to sønner, og at den ene sønnen var ansvarlig for billånet ovenfor banken, mente sikrede var uten betydning, og han viste bl.a. til at familien betjente billånet i fellesskap. Sikrede hevdet også at selskapet ikke hadde gitt beskjed om sitt standpunkt i saken uten ugrunnet opphold, slik at varslingsfristen i fal. § 4-14 var oversittet. Vedrørende fristens utgangspunkt hevdet sikrede at selskapet måtte identifiseres med sin eksterne utreder hva angikk kunnskapen utrederen hadde mottatt. Nemnda kom til at selskapet kunne avslå sikredes erstatningskrav og kreve refundert utlegg til ekstern utreder som følge av svikaktige opplysninger ved tegningen. Nemnda kom videre til at selskapet hadde overholdt varslingsfristen i fal. § 4-14.