Barneforsikring - ulike sykdommer - valg av G - tidspunkt sykdommen ble påvist? - avtl. §§ 36 og 37.
- Selskap
- Fremtind
- Tema
- Barneforsikring
- Lovhenvisninger
- avtl. § 36, avtl. § 37
- Stikkord
- grunnbeløp · uføreerstatning · tourettes · asperger · vilkårstolkning · urimelighet
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en person som ble innvilget 100 prosent uførepensjon i 2014, hovedsakelig på grunn av Tourettes syndrom og Asperger syndrom. Diagnosene ble stilt allerede i 2004, men kravet ble først meldt til selskapet ti år senere. Tvisten dreide seg om hvilket grunnbeløp, G, som skulle brukes ved beregning av erstatningen under barneforsikringen, og om det var urimelig av selskapet å legge til grunn grunnbeløpet fra det tidspunktet sykdommen ble påvist i 2004, fremfor grunnbeløpet på utbetalingstidspunktet. Nemnda kom til at det ikke var tvilsomt at grunnbeløpet på påvisningstidspunktet skulle benyttes etter vilkårene, og at denne løsningen ikke var så urimelig at vilkårene kunne settes til side etter avtaleloven. Saken illustrerer at barneforsikringer ofte har vilkår som knytter erstatningsberegningen til tidspunktet sykdommen først ble påvist, ikke til tidspunktet kravet fremmes eller uførheten formelt fastslås. Dette kan få betydning for erstatningens størrelse dersom det går lang tid mellom diagnose og utbetaling, og det er derfor viktig å melde krav så tidlig som mulig etter at en relevant diagnose er stilt.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede ble innvilget 100 % uførepensjon i 2014. Uføreårsaken var i hovedsak Tourettes og Asperger. Forsikrede oppsøkte lege for sykdommene i 2004. Krav ble meldt selskapet i 2014 og selskapet utbetalte erstatning tilsvarende 100 % uføregrad. Selskapet la til grunn G per 1.5.03. Saken reiste spørsmål om hvilken G som skulle benyttes ved beregning av ervervserstatningen, og om selskapets vilkårstolkning var urimelig etter avtl. §§ 36 og 37. Nemnda bemerket at det ikke fremsto som tvilsomt at det var G på det tidspunkt sykdommen ble påvist som skulle legges til grunn for begge dekningene (vmi. og uførhet). Etter en samlet vurdering kunne nemnda ikke se at bestemmelsen om hvilken G som skulle legges til grunn for beregningen av uføreerstatning, innebar en slik urimelighet at det var grunnlag for å sette vilkårene til side med hjemmel i avtaleloven § 36. Selskapet ble gitt medhold.
Kilde
Flere saker om samme tema
Barneforsikring – meldefrist – fal. § 18-5.
meldefrist · invaliditet · idrettsskade · varig skade · foreldelse
Barneforsikring – fødselsasfyksi – Apgar-score – avslag søknad – saklig grunn – fal. § 1B-3.
fødselsasfyksi · apgar-score · opplysningsplikt · risikovurdering · midlertidig avslag
Barneforsikring – tegning – opplysninger - grov uaktsomhet – oppsigelse – fal. §§ 13-1, 13-2, 13-3 og 13-4.
opplysningsplikt · grov uaktsomhet · avkortning · oppsigelse · helseerklæring
Barn – tegning – opplysningsplikt – avkortning – oppsigelse – myndig – rett mottaker varsel – fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3 og 13-13.
opplysningsplikt · avkortning · varsel · myndig · barneforsikring
Barneforsikring – tegning – uriktige opplysninger – grovt uaktsomt – fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3 og 13-13.
opplysningsplikt · grov uaktsomhet · helseerklæring · avkortning · tegning