Sannsynliggjort tyveri i forbindelse med innbrudd – fal. §§ 4-14 og 8-1 (4).
- Selskap
- Fremtind
- Tema
- Innboforsikring
- Beløp i tvisten
- 900 000 kr
- Lovhenvisninger
- FAL § 4-14, FAL § 8-1
- Stikkord
- tyveri · innbrudd · bevisbyrde · sikkerhetsforskrift · varslingsplikt
Hva saken handlet om
Saken gjaldt et meldt innbrudd og tyveri av gjenstander til en verdi av om lag 900 000 kroner fra en leilighet i første etasje. Sikrede opplyste at det hadde vært innbrudd gjennom en verandadør mens de var ute. Forsikringsselskapet avslo kravet og sa opp kundeforholdet etter en rekonstruksjon som etter selskapets syn viste at døren ikke var brutt opp slik det var beskrevet. Selskapet anførte subsidiært at kravet uansett måtte avkortes som følge av brudd på sikkerhetsforskrift om låsing. Sikrede bestred at det forelå svik eller brudd på forskriften, og mente selskapet ikke hadde overholdt sin varslingsplikt under saksbehandlingen. Nemnda kom til at selskapet hadde overholdt varslingsplikten, men fant at spørsmålet om sikrede hadde brutt sin redegjøringsplikt eller sikkerhetsforskriften ikke lot seg avklare på grunnlag av bevisene i saken, og avviste dette spørsmålet. Nemnda fant heller ikke at vilkårene var villedende. Saken viser at bevisspørsmål i tyverisaker kan være vanskelige å avgjøre for nemnda, og at dokumentasjon av hendelsesforløpet er viktig ved slike krav.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Sikrede meldte om tyveri av flere gjenstander fra sin bolig 22.2.23. Leiligheten var i første etasje, og ifølge sikrede hadde tyven brutt seg inn gjennom verandadøren mens ekteparet var ute og feiret bryllupsdag. Tapet ble estimert til ca. kr 900 000. Foretaket valgte å avslå kravet og si opp kundeforholdet, jf. fal. § 8-1 (4) med henvisning til en rekonstruksjon som ifølge foretaket viste at det ikke hadde skjedd en reell oppbrytning av døren. Subsidiært anførte foretaket at kravet måtte avkortes grunnet brudd på sikkerhetsforskriften, jf. fal. § 4-8. Sikrede hevdet på sin side at det ikke forelå svik eller brudd på sikkerhetsforskriften, og at foretaket uansett ikke hadde overholdt varslingsreglene i fal. § 4-14. Subsidiært anførte sikrede at forsikringsavtalen måtte settes til side som villedende. Sikrede krevde også å få dekket sine rettshjelpsutgifter. Nemnda kom til at foretaket hadde overholdt varslingsplikten etter fal. § 4-14, men at spørsmålet om foretaket var uten ansvar for tyveriet pga. uredelig brudd på redegjøringsplikten under skadeoppgjøret, eller om det var grunnlag for avkortning som følge av brudd på sikkerhetsforskriften om låsing, måtte avvises som følge av bevismessig forhold. Nemnda kom for øvrig til at vilkårene ikke var villedende.
Kilde
Flere saker om samme tema
Tap av telefon på utested fra lukket veske – sannsynliggjort tyveri?
tyveri · sannsynliggjøring · mobiltelefon · bevisbyrde
Erstatningsoppgjør etter brann – yrkesløsøre – dokumentasjonskrav – ulovlig interesse.
brannskade · yrkesløsøre · dokumentasjonskrav · ulovlig interesse · bevisvurdering
Krav om ytterligere erstatning for skadet mobiltelefon – erstatningstelefon tilsvarende skadet telefon?
mobiltelefon · erstatningsenhet · kosmetiske feil · naturalytelse
Uriktige opplysninger om ranshendelse – fal. § 4-9 andre ledd og § 8-1 fjerde ledd.
ran i utlandet · uriktige opplysninger · utpressing · grov uaktsomhet · bevisspørsmål
Brudd på opplysningsplikt i personforsikring – saklig grunn til å nekte innboforsikring? – fal. § 1B-3.
opplysningsplikt · nektelse av forsikring · særlig risiko · kundeforhold · tillit