Sannsynliggjort tyveri? – minnelig løsning – foretaket bundet etter akseptfristens utløp?

Saksforhold

Sikrede søkte erstatning under sin innboforsikring for flere smykker hun mente var stjålet fra hennes bolig. I skademeldingen oppgav sikrede at tapet hadde skjedd mellom 2000 og 2022. Foretaket avslo erstatning, og sikrede presiserte i en klage til foretaket at hun først i juli 2021 oppdaget at et armbånd var borte. Foretaket ønsket å gjøre en ny vurdering og ba sikrede om å innhente en takst. Smykkene ble taksert til kr 227 070 hovedsakelig basert på sikredes forklaringer. Foretaket anså det ikke sannsynliggjort at smykkene var stjålet, men tilbød 2.12.22 en minnelig løsning hvor sikrede fikk utbetalt kr 100 000 i erstatning. Foretaket opplyste at tilbudet ville falle bort med endelig virkning dersom det ikke var akseptert innen 1.1.23. Sikrede sendte en e-post til foretaket 21.12.22 og gav uttrykk for at tilbudet var for lavt. Sikrede skrev bl.a. at "(j)eg hører gjerne fra dere igjen, og håper dere ser mitt syn på saken". Foretaket opplyste 3.1.23 at det anså saken for avgjort og avsluttet siden sikrede ikke aksepterte tilbudet innen fristen. Sikrede anførte at smykkene mest sannsynlig var stjålet av hjemmehjelpen, og at foretaket uansett var bundet av tilbudet da sikrede hadde sendt en e-post innen fristens utløp. Foretaket avviste ansvar og viste blant annet til at sikrede ikke kunne vise til en konkret hendelse eller et rimelig tidsintervall hvor tyveriet kunne ha skjedd. Foretaket anså seg heller ikke bundet av tilbudet etter at akseptfristen var utløpt. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde sannsynliggjort et dekningsmessig tyveri, og at foretaket ikke var bundet av det aktuelle tilbudet, da sikrede ikke hadde sendt en aksept innenfor den angitte fristen.